lørdag 28. januar 2012

Knallsuksess for Trine og Dick

FORNØYD: I november 2010 tok vi et tilsvarende bilde av Trine og Dick ved bardisken på Signalen. Mye vann har rent i havet siden den gang. Ikke minst er lokalene på Tangen-brygga fylt til randen av fornøyde gjester, dag etter dag.. (Foto: Bjørn Bratten)

97 smalahovegjester på midtvintersblot

Fete kinn og brustne saueøyne på Signalen

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

— Det begynte med 30 og så bare ballet det på seg og da vi nådde 97 smalahovegjester måtte vi bare si stopp, sier Trine Nordby og er lutter glede over smalahovefesten på Signalen i helga.
Stappmette, fettglinsende midtvintersgjester fråtset i dissende sauekjever og skaller, i et stappfullt lokale på brygga på Tangen, og sånn er det til stadighet på Signalen, bortsett altså fra saueskallene. 
Hvem skulle trodd på en slik suksess da de startet våren 2010, for snart to år siden.
— Det har gått fantastisk. Nå er det faktisk folk som kommer fra byen i store grupper, bare for å oppleve en helaften her ute, sier Trine og kompanjong Dick Jensen.

NOVEMBER 2010: Trine og Dick før det tok av for alvor.. (Foto: Bjørn Bratten)

Og Nesodden-folk har fått et skikkelig treffsted, både som startsted før byturen, og som et innhopp på vei hjem i helgene, når de ikke stenger før siste båten er vel i havn.
Trine og Dick tok over det som var en nokså glissen, brakkelignende affære som tidligere bare var brukbart på sommerstid som et romantisk strandhogg i fjæresteinene.
På veien til et respektabelt spisested har de riktignok måttet gi avkall på noe av det som var et slags særpreg i starten, nemlig jazz- og blues-kveldene i helgene.
— Det viste seg vanskelig å kombinere et ryddig spisested med et sted der musikere kanskje skulle ha prøvegjennomganger med instrumenter, og lydsjekk, mens folk spiste middag. Det viste seg vanskelig å få til, og vi måtte gjøre et valg, sier Trine Nordby.
I helga var det altså stappfullt av fornøyde gjester som smasket i seg sauegommer og sauehjerner, og til og med øyne. På vei ut møtte vi to unge damer som med hensikt hadde utsatt besøket til de verste eteriene var unnagjort. Tanken på å møte to brustne saueøyne i porten var ikke forlokkende..
_bb/

tirsdag 24. januar 2012

Norsk Oscar-bombe: Tuba Atlantic

TUBA ATLANTIC: Eksamensfilmen til Hallvar Witzø fra filmskolen på Lillehammer sto for årets norske filmbombe da Oscar-nominasjonene var klare i dag.. (Foto: Karl Erik Brøndbo)


Kjempetuba vant nominasjonen for Norge


Martin Scorsese troner på toppen av nominasjonslista foran årets Oscar-galla i februar. Scorsese fikk flest nominasjoner, nemlig 11,  for sin Hugo, men hakk i hel med ti nominasjoner kom dagens sjarmbombe, The Artist, av den relativt ukjente franske regissøren Michel Hazanavicius, som riktignok har vært favoritt siden Cannes-festivalen i mai i fjor. 
Den store bomben  sett fra en norsk vinkel, var likevel prisen for beste kortfilm, som gikk til den unge norske filmskaperen Hallvar Witzø for kortfilmen Tuba Atlantic, som er hans eksamensfilm fra filmskolen i Lillehammer. Den forteller om en gammel mann som får beskjed om at han bare har seks dager igjen å leve og bygger en kjempesvær tuba på stranda i et forsøk på å skvære opp med broren sin før det er for seint.




THE ARTIST: Den franske filmen The Artist har vært Oscar-favoritt siden i mai i fjor.. Men Scorsese stakk av med flest nominasjoner..


I sommer vant Witzøe en student-Oscar for samme film. Jennifer Garner og Ben Afleck delte ut prisen, så den prisen var heller ikke helt uten betydning.
Andre nominasjoner:
George Clooney, som har fått en Oscar med Syriana, fikk sin fjerde nominasjon for The Descendants, som har norsk premiere denne uka. Den filmen fikk fem nominasjoner i dag. Brad Pitt, Michelle Williams og Meryl Streep er også blant de nominerte, for filmene Moneyball, med Pitt, Williams fikk sin nominasjon for Marilyn Monroe-filmen, som går på norske kinoer allerede, og Meryl Streep for filmen om Margaret Thatcher, Jernkvinnen, som kommer på norske kinoer til uka.

_bb/


Finn mer under KULTUR

mandag 23. januar 2012

TV: Broen i går

BROEN: Sofia Helin, som spiller den kontaktløse/ humørløse politidetektiv Saga Norén i den svensk-danske krimserien Broen, på NRK1 i går kveld, smiler..! Hun er jo knapt til å kjenne igjen..  (Faksimile/ Dagbladet)


Se, hun smiler!



— Det var uhyggelig! Det var som vi trakk ondskapen inn i våre liv, sier Sofia Helin (39), som spiller den pussige, empatiløse/ humørløse politidetektiven Saga Norén i den svensk-danske krimserien Broen, til Dagbladet. Sjuende episode av ti gikk på NRK1 i går.
Det var noen dager som om ondskapen i filmen smittet over på virkeligheten:
— Først hadde jeg innbrudd i leiligheten min. I samme periode skjøt den uhyggelige galningen løs på folk i Malmø. Og så var det en pyroman som satte fyr på hotellet i Trollhättan der vi skulle overnatte, så vi måtte flykte gjennom røykfylte korridorer. Det var virkelig merkelig.
Sofia Helin ble for alvor kjent i hjemlandet i rollen i den Guldbagge-nominerte filmen Masjävlar i 2004. Flere vil også huske henne i rollen som Cecilia Algotsdotter i filmatiseringen av Jan Guillous bøker om Tempelridderen Arn Magnusson, skriver Dagbladet i dag.
_bb/



Finn mer under KULTUR

søndag 22. januar 2012

Film: Bridesmaids (Am.)

HAT: Ikke akkurat Steel Magnolias. De smiler og legger minespillet i de rette folder. Men de hater hverandre.. (Foto: Filmweb)



En venninnegjeng fra helvete..

Film: Bridesmaids (Am.)
Regi: Paul Feig
Med Kristin Wiig,  Maya Rudolph, Rose Byrne,  Melissa McCarthy, Terry Crews, Jon Hamm



Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6


Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Jeg har en utfordring. Jeg har mange gode venner som er kvinner. Noen forstår jeg og noen forstår jeg ikke så godt. Mitt problem akkurat nå er amerikanske kvinner. I den hysterisk populære amerikanske Bridesmaids, som forresten skal være den filmen i USA som er sett mest på hotell-tv,  er det et kobbel av kvinner, og knapt en mann. 
Det er jo forfriskende. 
Nesten som den praktfulle Steel Magnolias for noen år siden. Dette er ingen Steel Magnolias. Her er ingen heltekvinner, som dør av kreft og alle synes det er forferdelig trist. Her tror jeg ikke det ville hjelpe å dø av kreft..
Her er det kniver i lufta i ett bankende kjør. Hat, hat. Som altså hotellgjester flest ser på når de sitter på rommet og kjeder seg og ikke får sove. 
Det er en ting som er bra med dette. Det er at amerikanske kvinner kanskje er mer likestilt enn vi liker å tro. De er hvert fall veldig mye på hotell. 
For jeg kan ikke se for meg at menn sitter på hotellrommet og ser på Bridesmaids. Om de da ikke er nyskilt og ønsker å utdype sin eventuelle forakt for, eller i hvert fall negative tanker, om sin eks.. 
Bridesmaids viser en venninnegjeng som er nettopp så hysteriske, falske, intrigante, selvopptatte og materialistiske som mange menn beskriver kvinner når de vil ta riktig godt i. 
Og det er ikke bare intrigene og rent ut sagt hatet som strømmer mellom disse menneskene når de ikke liker hverandre. Det er også faktene, hele det oppskrudde, falske minespillet! Hører dere!
Men det handler altså om Annie (Kristin Wiig), innehaver av et kakebakeri som nettopp har gått konkurs. Hun er uten mann og har helt i starten et riktig hjertelig knull med en eks-venn, som forresten spilles av Mad Men-stjernen Jon Hamm
Så det kan jo ikke være helt gærnt? 
Men hun er ganske dårlig stilt, mor vil hun skal flytte hjem til henne, så sparer hun utlegg til bolig. Ja, sånn er det jo der borte, og vi er ikke vant til dette. Amerikanere har jobb-problemer, til og med boligproblemer. 
Men det som betyr noe for Annie er at hun vil være gullvenninna til bestevenninnen, som plutselig er blitt forlovet, og da skal det selvfølgelig feires bryllup. Og da dukker en annen venninne av bestevenninna opp og vil også være bestevenninne. Det skjærer seg. Hatet mellom de to konkurrentene blomstrer friskt. 
Så dette er altså en Steel Magnolias med omvendt fortegn. Et amerika på vei til helvete? 
Eller bare en ny realisme som kan kan være forfriskende i forhold til den overflatiske Hollywood-glamouren vi er blitt vant til? Kanskje hemmeligheten ligger i at her får du se et knippe helt vanlige kvinner, tjukke og tynne, stygge og, ja, litt småpene, og de er akkurat så dumme og kloke som resten av oss.Og så har man skrudd opp litt på drama, hat, falskhet osv. for å få litt fart i sakene..? Eller?



Finn mer under KULTUR

Das Boot: Ubåt-action på Det norske..

U-BÅTFILM TIL SCENEN: En av de siste tjue-tredve åras beste og mest spennende ubåt-filmer, ja en film i toppklasse sammenlignet med det meste av det du kan komme på, kommer på Det norske Teatret til uka. Som teater, altså..(Foto: L.P.Lorentz)

Aftenposten slakter Das Boot..!


"De beste scenene er de scenene der skuespillerne holder kjeft," skriver Therese Bjørneboe..

(Oppdatert lørdag 28.januar klokka 1600: Dette er krig i et jernskall. Det er mesterlig teater, skriver Dagbladets Andreas Wiese om verdenspremiere på teateroppsetningen av den tyske krigsklassikeren Das Boot på Det norske Teatrets Scene 2. Kjetil Bang-Hansen har stram regi i en stram, mørk realisme der han med små midler viser oss det helvete en sjøkrig er, skriver Dagbladet..
Aftenpostens Therese Bjørneboe omtaler forestillingen som Ubåtdrama uten trøkk og mener de beste scenene er de scenene der skuespillerne holder kjeft. Hun mener oppsetningen inviterer til identifikasjon med den gale siden og at ved å gi ubåten et norsk navn fordreies antikrigsbudskapet til enda en gang å handle om nordmenn som ofre
— Forestillingens styrke ligger i John-Kristian Alsakers installasjon av en ubåt og i de svart-hvite filmmontasjene fra krigen og havet, mener Aftenposten.)


Das Boot er Kjetil Bang Hansens dramati-sering av Lothar Günther Buchheims antikrigsroman med samme tittel fra 1973. Mange husker filmen fra 1981, der den klaustrofobiske tilstanden på en u-båt under 2. verdenskrig er så levende skildret at pulsen stiger flere hakk også hos tilskuerne, skriver teatret i forhåndsomtalen: 



"Det Norske Teatret er det første teatret i verda som har fått rettane til å dramatisere og lage ei framsyning av romanen på teaterscenen.Vi følgjer ein kaptein og mannskapet hans på ein u-båt under ein operasjon i Atlanterhavet vinteren 1941. Dei allierte begynner å få overtaket i lufta, og livet i u-båt-krigens skuggerike blir meir og meir uuthaldeleg. Veker går under vatn utan at noko skjer; dagane og timane går så seint at dei verkar som månader og år. Vatn over og vatn under, klam og stikkande luft, ikkje noko privatliv, tre mann på kvar køye, den verkelege verda er heilt uverkeleg, krigen synest meir og meir meiningslaus.  Av dei 40 000 tyske mennene som mønstra på tyske u-båtar under 2. verdskrigen, var det berre 10 000 som overlevde."
Forestillingen får premiere i Kjetil Bang Hansens regi på teatrets Scene 2 fredag.
_bb/

lørdag 21. januar 2012

MGP1: Favorittenes aften..

STEMMEPRAKT1: Nora Foss Al-Jabri vant den første delfinalen til MGP med flest innringte stemmer. Med den stemmeprakten kan hun nå så langt som helst.. (Foto: Hege Bakken Riise, NRK)

Mye fin MGP-stemmeprakt

..men selvfølgelig vant Nora..


Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden
Du kan si hva du vil om Melodi Grand Prix, vår hjemlige variant av Eurovision Song Contest,  men det har aldri vært veldig preget av skjønnsang.
Joda, det har skjedd at noen artister har utmerket seg med spesiell stemmeprakt, som Carola Häggkvist, ja strengt tatt er jo hun svensk, da, og vår egen Maria Haukaas Storeng, som hun het den gang, og et par andre, men stort sett har det vært begredelig.
I kveld var det første omgangs absolutt største stemmer som stakk av med de to første plassene i den første delfinalen, for å gå rett videre til finalen. De har vært favoritter lenge nå, både Reidun Sæther med High on Love og Nora Foss Al-Jabri med sin Someone Beautiful. I kveld innfridde de til fulle og vi kan bare bøye oss i støvet.

STEMMEPRAKT2: Reidun Sæther stakk av med finaleplass nummer to under den første delfinalen i kveld på Ørland.. (Foto: Hege Bakken Riise, NRK)

Med slike stemmer er det ingen gitt å si hvor langt det rekker: Begge låtene har potensiale til å smyge seg inn i den store felleseuropeiske MGP-pakka. Et sted en annen hovedfavoritt til den norske finalen, nemlig Plumbos Ola Nordmann, ikke har en sjanse til å overleve..
Den tredje deltakeren som gikk direkte til finalen var den skinnkledte rockeklisjéen Carburator med Don’t touch the Flame. Så fikk rockefolket sitt, også.
Sympatiske typer med solbriller, skinnjakker, gamle biler og frontmann med skikkelig growlestemme..
På Ørland flystasjon i kveld brukte den ubestridte MGP-sjef Per Sundnes ordet skjønnsang om den virksomheten som skulle utspille seg på kveldens MGP-scene. Vi tenkte at dette skal han få bite i seg, men neida!
Sjelden har vi sett, eller hørt, så mye stemmeprakt i en MGP-delfinale som i årets første runde, fra Ørland Flystasjon.
Så er det verdt å merke seg at avisenes musikkanmeldere fortsetter å snakke ned låtene, og unnlater å lytte til stemmene
Irresistible, trønderjentene med Elevator, ifølge Aftenposten; ”..en småfrekk tekst over moderne, dansbare elektrorytmer — men synthene er litt for enkle osv..”
Ikke ett ord om sangprestasjonene.
Og så synger disse jentene veldig bra, i en flott og samstemt og velklingende koring — så hvorfor får de ikke kred for stemmene, altså sangen! Vel, de nådde ikke opp, men det var ikke stemmene sin skyld.
Mest slående er omtalen av den første som ble plukket ut til finalen, nemlig Reidun Sæther. Hennes fantastiske sangprestasjon i High on Love fikk følgende omtale i Aftenposten:
” ..en erketypisk  eurodancelåt som oser av korte kjoler og vindmaskin. Akkurat dette er jeg realt lei av, låten må by på mer enn å etterape historien”, skriver avisas musikkmedarbeider.
Se det må han tygge i seg.

fredag 20. januar 2012

Syyyyykt bra i Brattbakken!

TIDENES: Bildet er tatt av Amtas fotograf  Ruben Skarsvåg i  fjor vinter, og gikk nesten til topps i konkurransen om Tidenes mest populære oppslag på Avisa Nesodden i fjor. (Faksimile/ Amta)


KANON I BAKKEN NÅ!


(Oppdatert fredag 3.februar og tirsdag 14.februar Brattbakken ble åpnet lørdag 4.februar kl. 12.00. Sist helg, 11. og 12. februar, åpnet den nye snowboardparken.)


Kanon i Brattbakken nå! Bakken er blitt grisefin. Perfekt sted for ungdommer å leke seg.
Det var tonen blant facebook-innleggene på hjemmesiden til Brattbakkens venner i helgen etter at det nye snowboardanlegget var åpnet, skriver Amta i dag.
Det har vært en vinter med mye værmessig forvirring, men med den nye snowboardparken faller åpenbart alt på plass.
— Vi i Brattbakkens venner fikk en ide om å utvide bakken med en snowboardpark, sier Ørjan Hansen til Amta.
Kommunen hogde ned skogen og har ifølge Hansen gjort en fantastisk jobb med skogrydding.
Før helga fikk Brattbakkens venner besøk av en parkbygger fra Hemsedal som satte prikken over i'en.
På Brattbakkens populære hjemmeside på Facebook har de fått følgende tilbakemeldinger:


Stas å ikke få noe nattesøvn fordi man gleder seg så mye til å stå i bakken.. Bakken er blitt grisefin med rails og masse bra hopp.. Og så var det dritbra føre, så det gjorde ikke så vondt å tryne.. Rett og slett syyyyykt fett..!
_bb/

tirsdag 17. januar 2012

Klart for Lilyhammer

MAFIOSO: En doft av den store gangsterverden over Lilyhammer-serien? Her er  Steinar Sagen og Trond Fausa Aurvåg på vei ut i den store verden med supermafioso Steven Little Steven van Zandt.. (Foto: Rubicon)..


I en overraskende vending er det nå klart at den omstridte komiserien Lilyhammer, med Steven Little Steven van Zandt i hovedrollen som forvillet gangster i OL-byen Lillehammer, får NRK-premiere allerede neste onsdag.
- Vi har endelig fått klarert serien, slik at den kan sendes på NRK. Premiere blir onsdag 25. januar klokka 21.40 på NRK1, sier eksternsjef Petter Wallace i NRK til Dagbladet.
Egentlig skulle «Lilyhammer» hatt NRK-premiere første nyttårsdag, men ble utsatt på ubestemt tid etter at det ble oppdaget elementer av produktplassering i strid med NRKs regelverk.

Dermed lå det an til at amerikanske seere ville få se serien først, med premiere på streamingtjenesten Netflix i USA den 6. februar.
Etter intense samtaler mellom NRK og produksjonsselskapet Rubicon de siste dagene, ble det i går kveld åpnet for at NRK likevel får komme først på ballen.
- Dette er jo vår «baby». Vi har hele tiden ønsket at våre seere skulle bli de første til å se Lilyhammer, sier Wallace.

Rubicon har i løpet av de siste dagene sagt opp en rekke inngåtte avtaler, tilbakebetalt penger og betalt leie for innspillingssteder som er brukt. De retusjerer en rekke scener og klipper om andre, sier Wallace til Dagbladet.
Noen episoder må redigeres mer enn andre. Det som typisk fjernes er logoer, produkter og navn som har vært, eller kunne ha blitt, koblet til nå kansellerte kontrakter.
For at serien skulle kunne starte så raskt som mulig, vil NRK måtte redigere episodene fortløpende mens serien går i åtte påfølgende uker.

I Lilyhammer spiller Steven Little Steven van Zandt en amerikansk mafioso som omplasseres av FBI til Lillehammer etter å ha vitnet i en rettssak.
Det knyttes store forventninger til serien, som også vil bringe skuespillere som Steinar Sagen, Trond Fausa Aurvåg, Marian Saastad Ottesen, Sven Nordin, Anne Krigsvollog Fridtjov Såheim ut til et internasjonalt publikum, skriver Dagbladet i dag..
_bb/


Finn mer under KULTUR

Ukas TV-omtale: Ikke akkurat Nytt på nytt..?

PÅ'N IGJEN: Harald Eia og Bård Tufte Johansen er i gang igjen. Var dette så morsomt, da? Tja?.. (Foto: NRK)


Retningsløst, men artig lell..?


KARAKTER: 1, 2, 3, 4, 5, 6



Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden
Kan man leve av å spise bare én type mat? Hva skiller et ekte og et falskt smil? Hva er inne i boblene når vi koker vann? Brille er en ny kunnskapskonkurranse på NRK ledet av Harald Eia, der et panel med noen av våre fremste komikere løser oppgavene.
Bård Tufte Johansen er fast paneldeltaker, i tillegg til tre gjestedeltakere hver uke. 
Første gjeng ut sammen med Tufte Johansen var Pernille SørensenTore Sagen og Egil Hegerberg, han med det pussige skjegget. 
Og så var panelet ordnet i to lag, som i Nytt på Nytt, med Sørensen og Sagen på det ene og de to andre på det andre så og si..
Spørsmålet er om det ble noe særlig morsomt? Tja, det var jo ikke så gærnt..!
Men når de legger seg så åpenbart i Nytt på nytt-løypa så er det en fare for at vi begynner å sammenligne med dem. Det er kanskje meningen, men det kan også minne oss om at det konseptet begynner å bli nokså slitent.



PÅ'N IGJEN: Pernille Sørensen og Tore Sagen er med og drar lasset når Bård og Harald-gjengen er ute med et nytt humor-konsept, styggelig likt et annet vi kjenner svært godt.. (Foto: NRK)

Det hadde kanskje vært litt flott med et annet konsept. Vi husker  mange av oss den lange rekken med Bård og Harald-komiserier, den siste Storbynatt-serien ble riktig minnerik, selv om det faktisk er litt vanskelig å huske hva den handlet om. 
Men den ble vel i hvert fall litt sånn småskandaløs, som TV-programmer gjerne må bli for å huskes.
Det skal godt gjøres at Briller-konseptet blir skandaløst. Skandale-potensialet synes ikke å være stort her.
 
Løvebakken er et annet slikt humorprogram som begynte svært forsiktig og tok seg opp — organisert med to grupper mot hverandre i studio med en programleder i midten. Men det handlet om politikk og regjereri og hadde liksom en viss mening på den måten. 
Briller er jo helt meningsløst. 
Men så lenge det er Harald og Bård som holder på så kan vi vel vente en viss lun humor utover våren, om aldri så luftig og tilsynelatende retningsløs.
 
De begynner å dra på åra, stakkars, kontroversiell er en vanskelig ting å være sånn i lengden, som det godt kunne stått i sangen..
_bb/

mandag 16. januar 2012

Kulturrapport: La Bohème på operaen

LA BOHEME: Marita Sølberg som Mimi og Svein Erik Sagbråten som døden i Stefan Herheims La Bohème. (Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett.)

Anmelderne faller over hverandre i begeistring:


"Herheims oppsetning av La Bohème er en musikalsk drøm"..


"Døden selv inntar scenen i Stefan Herheims oppsetning av Giacomo Puccinis La Bohème. Og som så ofte når døden melder seg, tar den all oppmerksomhet," skriver Dagbladets musikkanmelder Ståle Wikshåland.

Oppdatert søndag 22.januar 2012: Oppsetningen stiller enorme krav til utøverne, og det tette detaljarbeidet mellom orkester og sangere under Eivind Gullberg Jensens ledelse er overveldende. Med sin Mimi manifesterer Marita Sølberg hvilken stor sanger hun er, skriver Aftenpostens anmelder Ida Habbestad..
Ved å fokusere på det ubehagelige, gjør Stefan Herheim historien om La Bohème særlig vakker. Det ubekymrete livet, begjæret og døden. Alt ligger der, i libretto og musikk, skriver Aftenposten.

Oppdatert mandag 23.januar: Døden selv inntar scenen i Stefan Herheims oppsetning av Giacomo Puccinis La Bohème, den mest spilte av alle verdens operaer. Og som så ofte når døden melder seg, tar den all oppmerksomhet, skriver Dagbladets musikkanmelder Ståle Wikshåland.
Mer nærgående har jeg aldri sett La Bohème, og jeg har sett ganske mange. Jeg tror aldri jeg kommer til å se La Bohème igjen på samme måten, skriver Wikshåland, som mener Mimis skjebne ikke blir liggende som sorgvakker og trist klangbunn for kjærlighetsdramaet, men blir virkelig.
Mimis død og skjebne treffer meg, der og da, mener Dagbladets anmelder, — Herheim får de ulike scenene til å gli makesløst over i hverandre. Men de kolliderer brutalt, like fullt. Den uimotståelige sentimentaliteten i Puccinis partitur tas ømt vare på, men møter en annen og krass virkelighet, den faktiske død, skriver Wikshåland, som føyer til:
— Ellers er forestillingen musikalsk en drøm. Marit Sølbergs Mimi kunne hun ha stilt opp med hvor som helst på verdens fremste operascener, og høstet ovasjoner for, skriver Dagbladet.



Den internasjonale stjerneregissøren, norske Stefan Herheim fra Ammerud, har gitt seg i kast med tidenes kanskje største operasuksess, fortelles det i forhåndsomtalen av La Bohème i Operaen fredag med en aktualisert versjon av Puccinis mesterverk. Stefan Herheim har altså børstet støv av en gammel hit fra Folketeatret. Hvor spennende blir det?..

La Bohème er den mest spilte operaproduksjonen i Norge noen sinne. Stefan Herheim vokste opp med Den Norske Operas gamle produksjon, som fra 1963 ble spilt 205 ganger frem til utflyttingen fra operaen på Youngstorget.

I sin nye og aktualiserte La Bohème inkorporerer Herheim og hans faste scenograf og designer Heike Scheele denne gamle produksjonen. Her dør ikke den kvinnelige hovedrollefiguren Mimi av tuberkulose, som i Puccinis verk fra 1800-tallet, men av kreft.

- Når vi med denne nyproduksjonen nærmer oss La Bohème på grunnlag av vår egen tid og virkelighet, gjør vi det i håp om å kunne gjenopplive den umiddelbare suggesjonskraften og betydningen dette verket engang hadde, sier Herheim i forhåndsomtalen av nyoppsetningen.

Stefan Herheim (bildet t.v.) anses for å være en av verdens mest etterspurte operaregissører. Han står bak noen av Nasjonaloperaens største suksesser, med Julius Cæsar, Tannhäuser og Lulu, og arbeider ved verdens største operascener, slik som wagnertempelet Bayreuth, Festspillene i Salzburg og Deutsche Staatsoper.
I den nye produksjonen av La Bohème møter han en annen norsk internasjonal stjerne i dirigenten Eivind Gullberg Jensen. Det er første gang de to samarbeider.

 To uker etter premieren skal forestillingen også kino-overføres til hele landet. Det skjer 4. februar og det er første gang en forestilling direkteoverføres fra Operaen til kinoer. Så langt har 42 kinoer, fra Fram kino i Bodø til Gimle kino i Oslo, meldt seg.
Overføringen vil ha et eget pauseprogram der Solveig Kringlebotn gir kinopublikummet en kikk bak scenen i Operaen og intervjuer de involverte.
_bb/

Finn mer i ARKIV

søndag 15. januar 2012

Kulturrapport: Brecht-suksess på Det norske

DET GODE MENNESKET: Det norske Teatrets Brecht-oppsetning treffer hundre prosent rent helt til siste tone, skriver Aftenposten. Her Ane Dahl Torp, Sigve Bøe, Tobias Santelmann og Gertrud Jynge.. (Foto: Erik Berg)

Anmelderne elsker Det gode mennesket..

Kanskje det måtte en Ane Dahl Torp til for å minne oss om at sex og økonomi hører sammen hos Brecht, skriver Aftenposten i en overstrømmende positiv anmeldelse av Bertolt Brechts Det gode mennesket frå Sezuan.
Ja, anmeldelsen er ikke bare positiv, men anmelderveteranen Therese Bjørneboe, som ikke alltid er like klar og forbeholdsløs i sine anmeldelser, har kastet alle hemninger på båten og gitt seg helt hen. Og rosen gjelder hele oppsetningen:
— Ikke siden Peter Palitzsch oppsetning av Mor Courage (Ca. 1986) med Liv Ullmann i tittelrollen har Det norske Teatret lykkes bedre med Brecht, skriver Bjørneboe, som mener forestillingen finner sin form i en art magisk realisme som balanserer politikk og poesi, alvor og ironi.
— Barnescenene med Gertrud Jynge og Øivind Berven er mesterlige.. De voksne ansiktene på de små kroppene er som et skrik mot utnyttelse og barnearbeid, med original vri på hva politisk teater kan være.
— Det er fristende å erklære ShenTe/Shui Ta som Ane Dahl Torps beste sceneprestasjoner til dato, skriver Therese Bjørneboe.
— Forkledt som hardkokt fetter setter hun kjønnsperspektiv på dobbeltrollen som gjør den både sexy og rik på nyanser.
Dahl Torp imponerer både verbalt og plastisk, for ikke å si karismatisk, skriver Aftenpostens anmelder, som mener oppsetningen treffer hundre prosent rent til siste tone..
Dagbladets Inger Merete Hobbelstad er mer forbeholden enn sin kollega lenger ned i veien. 
— I teatret er det godt å være i gode hender. Det er vi i tyske Philip Tiedemanns regi. Sammen med sitt team har han satt opp en Brecht som både er klassisk og til vår tid, skriver Hobbelstad, som mener forestillingen er visuelt vellykket og lykkes i å bruke både høyde, bredde og sal godt på den store hovedscenen på Det norske Teatret.
_bb/

mandag 9. januar 2012

Ukas TV-omtale: Broen (Sv./Da.)

BROENEt kvinnelik blir funnet midt på Øresundsbroen – den pussige svenske politikvinnen Saga Norén (Sofia Helin) er på plass. Vinterens nordiske krimserie er i gang.. (Foto: Ola Kjellbye)

En herlig Saga-pastisj..!

NRK1: Broen (Sv./Da.)
Produksjon: Nimbus film
Med Kim Bodnia, Sofia Helin

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Broen heter en ny nordisk krimserie som kommer på mandagskveldene fremover, en dysterkrim i god tradisjon etter danskenes superserie Forbrytelsen og den svenske dyster-serien Graven.
Startpunktet i Broen er noe så kløktig uttenkt som funnet av et kvinnelik på Øresundbroen. Og det er ikke bare funnet et eller annet sted på broen, det viser seg å ligge helt på midten, altså på millimeteren midt på grensen mellom de to landene.
Og det er mer: Liket er delt i to ved midjen, slik at nasjonsgrensen går rett gjennom dette snittet. Ikke nok med det — det er snakk om to lik, i ett og samme likfunn..
Underkroppen tilhører en dansk prostituert, og overkroppen et kjent kvinnelig svensk byrådsmedlem i Malmø.

Denne finurlige ansatsen gir selvfølgelig anledning til drøssevis av innspill om de to nasjonenes karakteristika.
Danske Kim Bodnia i rollen som kriminalpoliti Martin Rohdepå vestsiden av brua er en lystig fyr, nysterilisert etter å ha fått fem barn med tre forskjellige kvinner (RohdeDe syntes vel det var nok nå).
På østsiden av sundet den nevrotisk-pedantiske politikvinnen Saga Norén, spilt av  Sofia Helin,   (RohdeDu er ikke i familie med han Lars Norén, vel?), hun er ikke bare pedantisk og nevrotisk, men hun er fullstendig uten sosiale antenner, og skifter uavlatelig T-skjorter, uansett situasjon.


DYSTER: Ny dyster nordisk krim på TV-boksen i vintermørket. Men Kim Bodnia lyser opp med sitt danske grin.. (Foto: Ola Kjellbye)

Det skaper mange pussige situasjoner, og bidrar til at den sedvanlige lumre kjønnsmessige spenningen som ofte brukes for alt den er verdt, og ofte litt til, i denne genren, blir raskt og forfriskende avvæpnet, som flere anmeldere peker på.
Sofia Helin stiller forgjengeren Sofie Gråbøl Forbrytelsen fullstendig i skyggen når det gjelder nevroser og stressnivå. Skjønt stressnivå, Norén virker helt upåvirket av det hele.
Men Broen er ikke bare kløktig uttenkt som en nordisk grenseoverskridende krim, den er godt tenkt også som spenningskrim med et rikholdig persongalleri, med dystre og tildels groteske vinklinger. 

Som sine forgjengere i genren er fargene tatt helt ned mot det svart-hvite, musikken er den tunge, maskinmessige dysterklangen — og livet er tungt og farlig. Nettopp det vi trenger i en nordisk mørketid. En herlig, nordisk saga-pastisj.. (pling!)
Men Bodnia lyser opp innimellom med sitt danske grin..
_bb/