søndag 5. mai 2013

Anmelderne elsker Kvernelands Munch-bok


RALJERER: Steffen Kverneland raljerer friskt over Munchs selvportrett i helvete, malt i 1903..



Genialt nærbilde av et geni, skriver Dagbladet


Genialt nærbilde av et geni, skrev Dagbladets anmelder Erle Marie Sørheim sist uke om Steffen Kvernelands og Lars Fiskes nye tegneseriebok om Edvard Munch. 


I dag følger Aftenposten opp med å kalle den nye boka et storverk som forhåpentlig vil leve lenge — en råsterk biografi om en fascinerende kunstner som bør apellere til mange generasjoner.


Ja, Aftenpostens anmelder Harald Fossberg mener boka må bli pensum i skolen:

— ..Kverneland har samlet og omarbeidet Edvad Munchs omtumlede liv i det jeg ikke nøler med å kalle et praktverk som burde være pensum i skolen. Helst videregående, siden Munchs liv tidvis ter seg som en reise i rus, farger, nerver og galskap — sex, drugs og rock’n roll et århundre før uttrykket ble en del av populærkulturen, skriver Aftenposten.

MUNCH: Steffen Kverneland og Lars Fiskes bok om Munch er ute nå. Anmelderne elsker den..MUNCH: Steffen Kverneland og Lars Fiskes bok om Munch er ute nå. Anmelderne elsker den..

Dagbladets anmelder skriver at det er i tegningene vi først og fremst får «høre» Kvernelands stemme.



— Og den er et selvsikkert brøl snarere enn en knefallen hyllest. I Kvernelands versjon er ikke Munch redusert til en vakker og mystisk kunstnermyte, han er en storhaket, pompøs, engstelig, rasende, omtenksom og romantisk kunstner. Altså et menneske, om enn et med geniale talenter, skriver Dagbladet.
— Det er dette som gjør Kvernelands portrett så originalt og innsiktsfullt; Kverneland er selv kunstner, ikke kunsthistoriker eller forfatter. Han ser og forstår dermed Munch på en annen måte. Fokuset blir forflyttet, bort fra teoretiske fortolkninger og analyser og inn i det visuelle, inn i den håndverksmessige. Og er det ikke der en kunstbiografi egentlig hører hjemme?

 

SOLEN: Kvernelands Munch i arbeid med Aula-dekorasjonen..


— Når Kverneland tegner at Munch maler på halvferdige malerier er det vanskelig å skjelne forskjellen, andre steder parafraserer han Munchs malerier på subtilt vis. Samtidig klarer han å holde på sin egen unike og humoristiske stil, skriver Erle Marie Sørheim.

— Dette illustreres godt i rutene hvor Munch maler et portrett av Strindberg. Vi ser Munchs sobre portrett, og samtidig den grønnhudede og rødøyde modellen som står bak staffeliet og svetter, på karakteristisk kvernelandsk vis. Dramatikeren Strindberg er en komitragisk sidekick gjennom hele boka, og med alle historiene som omslutter denne eksentriske svensken er det en åpenbar fristelse å ty til ham. Kvernelands sterke fokus på årene de hang sammen i Berlin, og delvis i Paris, rettferdiggjør derimot valget, selv om Strindberg til tider stjeler rutelyset fra hovedpersonen, heter det i Dagbladets anmeldelse.